Jesaja 54, 14-17
Elihumenighetens personlige løfter om bevarelse og trygghet.
Les historien her!
En grunn som gir trygghet og tillit
Grunnlaget for menighetens visjon.
Skrevet av Jan Hagen i 1990.
(En føljetong i 6 deler)
Del 1
Elihu har hentet sitt navn fra Job 32. Det betyr ”Han er Gud” – ”Gud selv.” Navnet Elihu og det vi kan lese om hans liv, er betegnende for den visjonen Gud har gitt som fundament for vår menighet.
Allerede som nyfrelst fikk jeg en anelse av at Gud ville bruke meg til å etablere og bygge menigheter. Gjennom en åndelig modningsprosess ble mine motiver og ambisjoner prøvd, veid og foredlet. Samtidig utviklet det som relativt tidlig var en anelse seg til å ta form av en visjon, – eller åpenbaring om man vil. Det er både nyttig og nødvendig at den visjon vår menighet er fundert på, er tilgjengelig for alle.
Joh 4,34 ”Min mat er å gjøre Hans vilje som har sendt meg, og å fullføre Hans gjerning.” Jesus benytter anledningen til å undervise disiplene om hva som er drivkraften i hans liv. Den forklaring og forståelse som Jesus tillegger dette verset er fundamentalt for å fullføre de visjoner som kommer fra himmelen. Ordet ”mat” har her en sentral betydning. I tillegg til å være synonymt med ”føde”, betyr det også i følge grunnteksten ”rust”! (korrosjon), i egenskap av at rust fortærer. Både ”rust” og ”å fortære” er i denne sammenheng positive egenskaper, ref Salme 69,10 ”For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg.” Med fullt teologisk belegg kan vi altså skrive Joh 4,34 på denne måten: ”Min rust, det som fortærer meg, er å utføre Hans vilje og plan som har ordinert meg. Jeg vet Hans vilje, og alle de avgjørelser jeg tar, blir utført med bakgrunn i den kunnskap jeg har til Hans ønsker og planer.” Det var nidkjærhet for Guds Hus, menigheten, som fortærte Jesus.
I Luk 22,42 sier han: ”Far, om du vi, så la denne kalk gå meg forbi. Men la ikke min vilje skje, bare din.” Da Jesus reiser seg fra denne bønnestunden… (fortsettelse følger)
Del 2
I Luk 22,42 sier han: ”Far, om du vi, så la denne kalk gå meg forbi. Men la ikke min vilje skje, bare din.”
Da Jesus reiser seg fra denne bønnestunden kan vi si at han er fortært av den rust som var drivkraften i hans liv; Guds ord og Guds vilje. Samtidig som han var full av kjærlighet, så ble han fullstendig fortært av sitt oppdrag. I Joh 8,11 ser vi hans kjærlighet til kvinnen, samtidig som han avviser synden. Jesus sa kompromissløst ifra om hva som var rett og galt. Han gav aldri mennesker anledning til å kunne forbli i synd og vantro. Det oppstod nærmest en kjemisk forbindelse mellom Jesus og hans oppdrag. De var uløselig knyttet til hverandre. Jesus og oppdraget ble en og samme sak.
Dette er noe av en visjons karakter, – at den går videre fra en tanke eller ide til å bli en uløselig, fortærende forbindelse mellom oppdraget og den som skal utføre. Ikke viljeløst, men viljebestemt. Ingen kan påstå at Jesus var viljeløs. Men hans vilje var å gjøre Guds vilje.
Gjennom ungdomsårene hadde jeg mildt sagt pådratt meg en anstrengt form for kommunikasjon med mine foreldre. Det var derfor verken bemerkelsesverdig eller uvanlig at min mor så på meg med blikk fylt av redsel. Hun så på meg med de samme fryktsomme øynene en dag i 1973. En dag som for alltid har brent seg inn i mitt sinn. Med forsiktig og skjelvende stemme sa hun: ”Jan, jeg er redd deg men i dag fikk jeg disse bibelversene, og jeg tør ikke annet enn å gi dem til deg.” Det gikk opp for meg at hun faktisk hadde til hensikt å snakke til meg om Gud! Det slo meg derfor at dette måtte være meget viktig for henne. Bryskt med alle forsvar i beredskap snerret jeg: ”Så les dem da!” Det knitret nervøst i tynt bibelpapir. Så begynte hun å lese ……….(fortsettelse følger)
Del 3
fra Jes 54,14-17. Jeg registrerte at det handlet om løfter, – for øvrig – ingenting. En ting hadde jeg imidlertid forstått. Jeg var ingen Herrens tjener, og hadde ikke til hensikt å bli det heller. Dette var den 9. april i 1973. To dager etter dette, den 11. april i 1973 ble jeg frelst. Jeg forstod at de versene som min mor hadde gitt meg to dager i forveien ikke var vilkårlige. Jeg tok dem derfor til meg som mine personlige løfter om bevarelse, fred og trygghet. Først noen år senere viste Gud meg at Jes 54,14-17 ikke bare var vers til meg, men til alle som kommer til menigheten. Derfor er dette de versene vi bygger vår tjeneste på, vår visjon. Derfor skal vi gå disse versene nærmere etter i sømmene:
Vers 14: ”Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet. Vær langt fra angst, for du skal ikke ha noe å frykte, og redsel for den skal ikke komme nær til deg.”
Ordet ”rettferdighet” peker frem på Kristi rettferdighet. Jfr. Rom 10,4 og 2. Kor 5,21 Her skal du få ytterlige synonymer til hjelp for deg å se nyansene og dybdene i verset; grunnfestet = stå fast, legge grunnen til noe. angst = svik, urettferdig dømming, frykte = å forferde, redsel = skrekk, forvirring.
Som fundament for visjonen, kan da Guds personlige tiltale, ikke bare til meg, men for hele menigheten utledes slik av vers 14: ”Ved troen på Jesu Kristi rettferdighet skal du stå fast. Gjennom kunnskap om hva denne rettferdigheten innebærer, blir det lagt en grunn for ditt liv. Vær uten svik, kompromissløs, så skal ditt liv være uten forvirring, skrekk og redsel. Lev i overensstemmelse med Guds Ord, så vil du alltid være rettferdig. Jfr Jak 2, 17-26. ……….
Del 4
(Jes 54,14-17)
Vers 15: ”Se,om de slår seg sammen mot deg, så er det ikke fra meg. De som slår seg sammen mot deg skal falle i striden mot deg.” (Lide nederlag)
Her fortelles det kort og greit om at de som slår seg sammen mot deg ikke er fra Gud. Likevel vil jeg påpeke at det er forskjell på å få noen kritiske innvendinger og spørsmål, og en sammensvergelse. Husk dette når du måler og vurderer motstanden.
Vers 16: ”Se, jeg skaper smeden som puster i kullilden og som lager et våpen for sin gjerning. Jeg skaper også en ødelegger til å skade.”
Uttrykt med dagens begreper kan verset skrives omtrent slik: ”Se, jeg lager en våpenfabrikk som kan produsere alle nødvendige våpen for at fienden skal nedkjempes. Også soldater til å betjene våpnene skaper jeg.” (Åndelige våpen)
Dette er et meget viktig vers. Gud forteller her at han er på vår side, og at hans skapermakt blir brukt til vårt beste. Når vers 17 forteller om våpen som blir smidd imot deg, så forstår vi at djevelen også har smeder i sin hånd. Men Gud er vår beskytter, og kunnskapen og bevisstheten om dette gjør oss trygge i vår hverdag.
For en del år siden var jeg tilhører på et møte hvor predikanten som innledning til sin preken leste fra 5 Mos 32,1-4. Jeg satt og reflekterte litt over Moses og hvordan han i disse versene, ved avslutningen av sitt liv, frembringer profetiske ord: ”Klippen, fullkomment er Hans verk.” Plutselig åpnet min ånd seg, og jeg så…
Plutselig åpnet min ånd seg, og jeg så ……….
Del 5
… som forklaret, åpenbart, Jesu liv og gjerning. Jeg så hans død og oppstandelse. Jeg fikk se hvordan brevene i NT dannet grunnlaget for å leve i og etter evangeliene. Jeg så Moses som ved et par anledninger, 2 Mos 17 og 4 Mos 20, hadde opplevelser med klippen. Jeg så djevelens totale nederlag for de mennesker som velger å leve i tro på Guds Ord. Der og da opplevde jeg Guds direkte tale til meg og min tjeneste: ”Jan- de bilder jeg har gitt deg i dag, skal utvikles i ditt hjerte. Du skal fylles av det budskapet jeg har gitt deg i dag. Du skal undervise, veilede, forkynne og praktisere alt jeg viser deg. Du skal være en profetisk røst som djevelen vil gjøre store anstrengelser for å stanse. La deg ikke hindre! Gå min vei så skal du utbre deg utover landet.”
I to år gikk jeg og undret meg over uttrykket ” profetisk røst.” Nettopp dette ble for sterkt for meg, så jeg følte at jeg trengte et tegn. Jeg sa til Gud at dersom predikanten fra møtet to år tilbake personlig forteller meg at jeg er en ”profetisk røst”, ja da skal jeg tro deg, Gud. For sikkerhets skyld var predikanten amerikansk. Jeg kjente ham overhodet ikke. Jeg kjente heller ingen som kjente ham eller hans nærmeste. Med andre ord – minimale muligheter.
En dag ser jeg en bil svinge inn på gårdsplassen, og ut kommer to mennesker jeg umiddelbart kjente igjen – den amerikanske predikanten og hans kone! Jeg innrømmer villig at pulsen med ett ble sjenerende rask. Jeg hadde en anelse om hva Gud var i ferd med å gjøre, så jeg holdt meg i bakgrunnen. Den amerikanske predikanten holdt møte hos oss den lørdagskvelden. Etter møtet satt eldstebrødrene i ivrig samtale med han da han plutselig reiste seg og vinket meg til seg. Det ble litt stille rundt bordet. Alle ventet at noe skulle skje, men bare jeg visste hva det var. Med beveget stemme sa han: ..….(fortsettelse følger)
Del 5
Alle ventet at noe skulle skje, men bare jeg visste hva det var. Med beveget stemme sa han: ………..
” Du er en profetisk røst for ditt land, la den aldri stilne!”
Jeg var klar!
Jeg fikk en dag to merkelige ord som jeg ikke kunne plassere: Murbrudds tilmurer. Jeg forsto ganske raskt at de var ett
eller annet som Gud ville si meg, så jeg begynte å lete i Bibelen. I flere dager holdt jeg på uten å finne ordene.
En dag fant jeg fram en Bibel med oversettelse fra 1930, og der fant jeg det i Jes 58,12 ” Og de skal kalle deg murbrudds tilmurer!” (den som bygger opp igjen ødelagte murer.) Visjonen begynte for alvor å ta form. Her stod jeg plutselig med ett klart uttrykt og definert oppdrag! Fantastisk! Gjennom undervisning, veiledning, forkynnelse og praktisk handling skal vi bygge opp igjen troen på Guds Ord. Vi skal ta tilbake hva djevelen har røvet! Vi skal se helbredelser, befrielser, seirende liv og åndelig krigføring! Vi skal bygge opp igjen troen på hellighet, renhet, kraft og nådegaver. Ettersom Gud peker på ting, skal vi kompromissløst kalle det ved dets rette navn, godt eller ondt!
I det jeg var i ferd med å avslutte en tale under et møte, kjente jeg plutselig at Guds nærhet kom over meg. Jeg snudde meg bort fra forsamlingen. I min ånd fikk jeg se et fredelig og frodig landskap med rennende bekker. Sikkert like vakkert som David beskriver sitt syn i Salme 23. Jeg forstod at det var et utsendelsesøyeblikk. Nå var alt klart. Bildet viste hvordan det vil bli der som Guds Ord blir mottatt. Dersom vi lar Den Hellige Ånd lede og styre, så vil Gud stadfeste sitt ord og sine løfter.
Av det du nå har lest, vil du se at tiltaler, åpenbaringer eller visjoner fra Gud innehar en grunn som gir trygghet. En visjon fra Gud vekker også tillit, ikke minst fordi den vokser og vedvarer. Når Guds grunn er lagt i en visjon, så gir han arbeidsbeskrivelsen for det oppdrag eller de visjoner han har gitt. Gud er god som gir instruksjon i riktig øyeblikk. På den måten får vi innta en visjon på samme måte som vi går ut i vannet når vi skal bade: grunnen holder under oss. Samtidig som vi beveger oss ut på dypere vann, tilvenner kroppen seg de nye omgivelsene.
Det er stor forskjell på drømmer/ønsker og visjoner. En visjon inntar og forandrer virkeligheten. En drøm utvikler en romantisk forestilling.
——————————————————
Dette budskapet fra 1990 er like aktuelt i dag.Med dette som grunnlag,har menigheten vokst til det den er i dag.Vi kommer til å ta nye steg i tro og vi kommer til å bygge videre på denne grunnen.
